Hva er et nytt komposittmateriale

Historien om bruk av nye komposittmaterialer kan spores tilbake til antikken. Halmforsterket leire som ble brukt fra eldgamle tider til i dag, og armert betong som har blitt brukt i hundrevis av år, er begge kompositter av to materialer. På grunn av luftfartsindustriens behov ble glassfiberarmert plast (ofte kjent som glassfiberarmert plast) utviklet, og navnet komposittmateriale har siden dukket opp. Etter 1950-tallet har fiber med høy styrke og høy modul som karbonfiber, grafittfiber og borfiber blitt suksessivt utviklet. Aramidfibre og silisiumkarbidfibre dukket opp på 1970-tallet. Disse høyfaste, høymodulære fibrene kan kombineres med ikke-metalliske underlag som syntetiske harpikser, karbon, grafitt, keramikk, gummi eller metallunderlag som aluminium, magnesium og titan for å danne unike komposittmaterialer.

Den spesifikke styrken til polyetylenfiber med ultrahøy molekylvekt rangerer først blant forskjellige fibre, spesielt dens motstand mot kjemiske midler og gode anti-aldringsegenskaper. Den har også utmerket høyfrekvent sonarpermeabilitet og korrosjonsbestandighet mot sjøvann. Mange land har brukt den til å produsere høyfrekvente ekkoloddkuppler for skip, noe som forbedrer gruvedeteksjonen og mineklaringsevnen til skip. Den er utviklet av Sijia New Materials i Kina. Nye komposittmaterialer representerer et relativt høyt nivå i Kina. I tillegg til militærfeltet, har polyetylenfibre med høy høy molekylvekt også store bruksområder innen bilproduksjon, skipsbygging, medisinsk utstyr, sportsutstyr og andre felt. Når fiberen kom ut, vakte den stor interesse og oppmerksomhet fra utviklede land i verden.